I lys av sakene i Sverige og Danmark har dette blitt dagsaktuelt i Norge også. Jeg vil høre hva folk tenker. Stikkord er:

  • Ytringsfrihet / misbruk av ytringsfrihet
  • Respekt for folks religion / følelser
  • Grensesetting mellom beskyttede og ubeskyttede religioner / følelser
  • Sikring av Norge og nordmenn mot vold og sanksjoner.
  • @Deestan
    link
    811 months ago

    Selve handligen er vanskelig å vekte mot meningen bak mht lover og regler, men viktig i diskusjoner.

    Som en ytring mot religion er det vanskelig å si at det må forbys. En som har rømt fra religiøs forfølging i muslimske land, har min fulle sympati for å protestere slik. F.eks. blasfemiparagrafer der de finnes blir brukt til å stilne kritikk ikke bare mot religioner, men alle handlinger som gjøres med religiøst bakteppe, samme hvor ille de er. Som et eksempel: https://www.theguardian.com/world/2012/nov/23/india-blasphemy-jesus-tears

    Men gitt av grupper som direkte støtter eller allierer seg med “genetisk rensing”, hvor brenningen er ment som en maktdemonstrasjon med voldelige undertoner mot en minoritet allerede utsatt for hatkriminalitet, er det vanskelig å si at det bør være lov.

    Uten at jeg aner hvordan, håper jeg vi klarer å finne en måte ta motivasjonen og aktørene med i beregningen.

    • @thebestaquamanOP
      link
      511 months ago

      Det vanskelige med å “ta hensyn til motivasjonen og aktørene” handlet vel litt om det sentrale begrepet “likhet for loven”?

      Jeg tenker vi må vokte oss for å dømme noen basert på tillagte motiver eller bakgrunn. Da er veien grusomt kort til “Person A er uskyldig, fordi de hadde gode intensjoner, mens person B er skyldig pga. vonde intensjoner”. Hvis de to har utført samme handling, og ytret samme ord, er dette oppskriften på justismord, ettersom personlig motivasjon og intensjon aldri kan bevises.

      • @Deestan
        link
        311 months ago

        Ja, det er der det blir grådig vanskelig, og definitivt ikke enkelt og presist. Men ikke nødvendigvis helt umulig, da vi har lignende andre steder i loven og der fungerer i tilstrekkkelig grad. F.eks. overlagt og uoverlagt drap, samt i Moxnes-saken ble det reellt vurdert om han stjal brillene med hensikt å stjele eller om han hadde tankene et annet sted når han la dem i lommen.

        • @thebestaquamanOP
          link
          211 months ago

          Det er likevel en vesentlig forskjell mellom en symbolsk handling, hvor intensjonen er det sentrale, og de handlingene du sammenlikner med. I en sak om overlagt vs. uoverlagt drap kan man se på hvorvidt gjerningsmannen planla drapet. I tyverisaken kan man se på hvorvidt det ble tatt konkrete grep som fungerte for å hindre at det ble oppdaget.

          I begge tilfeller er handlingen i seg selv allerede ulovlig, og det holder det å vise at gjerningsmannen “visste eller burde ha visst” hva konsekvensene av foregående handlinger ville vært. I tilfellet symbolsk handling snakker vi om en handling som i seg selv ikke er ulovlig, og må i såfall formulere en lov som sier noe som at "fordi du tidligere har sagt at du ikke liker , eller at du er imot politikk som hjelper , er det ulovlig for deg å " da mener jeg at vi langt på vei har gjort uttalelsene "liker ikke " eller "støtter ikke politikk som hjelper " ulovlig.